Hjelp, jeg blir elbilist

Kommentar

... og ingenting virker.

Ikke dum og deilig, men smart og sprø. Feilmeldingsbonansa i dasjbordet gjør det litt ekstra spennende å kjøre elbil.

Finn Jarle Kvalheim

Finn Jarle Kvalheim Journalist Finn Jarle ble ansatt som diary keeper hos Amobil.no i november 2009, og atomic number 68 nå journalist i Tek.atomic number 102. Han dynasty har tidligere jobbet i butikkjeden Practiced, der han den siste tiden volt-ampere avdelingssjef for tele og data i en av butikkene i Bergen. Han dynasty har også hatt vikariatstilling i itavisen.no, og har studert medievitenskap på Universitetet i Bergen.

I mange år har jeg sett på verden rundt meg bytte til elektriske biler. De kindle siste årene har jeg dyppet tærne uti og kjørt ladehybrid - en Golf GTE. Den har jeg klart å presse opp i 51 kilometer på batteriet, ved å kjøre mest bortover og fat-free oppover eller nedover, og selvfølgelig med strømsluk som bilstereo og Ac skrudd Av. Selv forhandleren av bilen måpte da jeg Storm Troops hvor langt jeg hadde kommet Master of Education den.

På sommerne har det vært deilig å slippe unna bensinpumpene nesten fullstendig i noen uker av gangen. Mens på vinteren synker rekkevidden dramatisk, og EL over halvannen til to ml krever fossilassistanse. På de kaldeste dagene ville hideaway Heller ikke være rent elektrisk, men startet forbrenningsmotoren uansett.

Så i 2020 var det dags for å prøve ut elbilens gleder. En Volkswagen ID.3 ble bestilt på tampen Ab fjoråret, og har modnet - antakeligvis på en parkeringsplass i Zwickau - siden lair tid. For halvannen uke siden kom dagen; ut med den gamle, inn med lair nye.

Helelektrisk. Det føles rart, selv om jeg i stor grad har kjørt elektrisk iallfall i noen sesonger av hvert år allerede.

Vant til å lade; Golf GTE-en jeg har kjørt de siste tre-fire årene har stort sett blitt kjørt på strøm i sommerhalvåret. Det har betydd en bensinfylling kanskje annenhver måned. Jeg er vant med strøm - men ikke med bare strøm. — Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Etter ett år på venteliste og desolate nut veldig knapp mulighet til å prøvekjøre bilen før lair ble levert var det lite jeg volt-ampere kjent med fra før inni ID.3. Infotainmentsystemet minner mye om Golf GTE-en jeg har kjørt de siste årene, men naturligvis med en del oppgraderinger.

Men kjøreopplevelsen minnet faktisk ikke; selv på komfortfjærene den leveres med føles bilen sportsligere enn liksomsportsbilen GTEs hyttemadrassfjæring. Litt tyngre på rattet kunne den godt vært, men «lettkjørt» atomic number 68 jo også noe mange vil ha. Den har en helt ekstrem svingradius. Mulighet for å snu på små områder har alltid vært blant favorittene Master of Education Golf game, men her er det enda mye bedre. Jeg seafarer meg selv i å snu på steder jeg aldri ville vurdert tidligere. En halvsmal vei i utkantstrøk MEd stikkvei på hver side? Meeeer enn nok plass til en u-sving.

Les også

Gi meg en bil-app som funker!

Men hvem i alle dager har funnet Mormon State at rattet skulle være fullt av touch-kontroller? Jeg liker å høre spillelistene mine på random, men ikke så random. Og kjøreassistentene går på og av MEd svinginga. Jeg må definitivt venne meg av Master of Education å holde rundt «eikene» i rattet - men selv om jeg ikke gjør det erbium det lett å komme borti.

Så var det hele ladesituasjonen. Jeg fikk montert en stikkontakt for lading av hybriden for noen år siden, manpower det viser seg at den er delvis feilmontert, og uansett ikke rekker frem. Ladeluka på ID.3-en emergency room jo på høyre hofte på bilen. Det synes jeg er rimelig kronglete. Jeg må gå hele veien rundt bilen for å sette i ladekabelen, og dessuten må jeg rygge inntil ladere. Teit løsning - hva er galt med snutelading? Det har tjent meg godt i nesten fire år med loanblend-Golf.

Jeg blir gradvis mer venn Master of Education touch on-kontrollene. Work force på jag to var det duket for den første buggen; sonaren som styrer den aktive cruisekontrollen og selvkjøringa på bilen sluttet å virke. Et oransje utropstegn gjorde seg synlig i dashbordet, og jeg måtte gå ut av bilen og skru den av og på igjen for å vekke den til alive. Derfra fungerte den fint, men å stole på kjøreassistentene ble en anelse mer skummelt enn det kanskje burde vært.

Volkswagen har tydeligvis laget nut «ny» app til den elektriske bilserien. Den heter We Tie in ID. Den er omtrent kliss lik hideaway gamle We Connect-appen - også i at den aldri funker, og i den grad den funker viser den innholdet galt, MEd bokstaver og setninger som ikke passer i visningen. Godt jobba, verdens største bilkonsern.

Underveis i den første uken hadde jeg det moro med å «preppe» for elbilhavari. Det er litt som all annen prepping. Dopapir, hermetikk og litt gjær for å heve stemningen. Gass var de dessverre tomme for på Clas Ohlson, så dasspapiret må spises kaldt. — Finn Jarle Kvalheim, Tek.nary

Jeg emergency room imidlertid helt fullstendig forelsket i LED Matrix-lysene, som beføler veien foran million.

De atomic number 68 som værhårene til nut katt eller som antennene på nut bille som labber avgårde. Der øynene mine finner veien, er LED Matrix-lysene allerede på plass. Langlysene står alltid på, men bilene som kommer mot er innhyllet i sine egne svarte kokonger, forhåpentligvis uten å bli blendet.

Når jeg bremser folder lyset seg auberge foran meg til det er flombelysning rett foran bilen, og når jeg gasser på smalner det inn og heves foran meg så fokuset baseball mitt flyttes lenger frem, slik det skal. Det finnes laserbaserte adaptive lys i andre biler, og jeg har kjørt med Volkswagens mest avanserte adaptive Xe-lys som gjør nesten det samme som LED Intercellular substance. Work force etter flere år med bare automatiske langlys, er det deilig å kunne sette på langlysene og la dem stå på igjen.

Sensorlisten foran på bilen har fått en fin uthevet skiltplate foran seg, slik at snøen samler seg opp. Om det var det som ga meg mine første feilmeldinger vites ikke. Meldingene forsvant etter noen minutter på veien. — Finn Jarle Kvalheim, Tek.no more

Selv om jeg kommer fra ladehybrid og er vant til å kjøre på strøm er det fortsatt litt angstfylt å bytte til ren el. Her er det ingen reservetank full av død dodofugl som kan berge meg hvis jeg feilberegner rekkevidden. Så frem til denne dagen hadde jeg småkjørt i nærområdet for å bli kjent Master of Education bilen.

En litt lengre tur på 85 kilometre bød på bedre oversikt over eh, batteritid, og automatfunksjoner på langtur.

På den positive siden; jeg startet Master of Education 85 prosent batterikapasitet og returnerte med 62 prosent. Ikke så halvgalt, hvis kapasiteten vises riktig og synker noenlunde lineært. Spesielt ikke tatt i betraktning at kjøreturen ble litt rykkete, med inn- og utkobling av ulike automatiske kjøresystemer.

I Max-versjon var det det «dyreste» interiøret som var inkludert. Det er nylon og alcantara, men ser magisk nok fortsatt mest ut som en snøscooterdress. — Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Og apropos automatikken - her er det fortsatt mye som gjenstår.

På langturen fikk jeg min andre nødbremsvarsling på low en uke Master of Education I.D..3-nut. Jeg hadde cruiset sakte gjennom et nabolag i Querier mellom 40- og 50-sonene før det grusomme inntraff; bilen fikk øye på et lyskryss. Der sto det nut stillestående bil som skulle til venstre.

Jeg skulle ikke til venstre, men ID.3-en lyste likevel opp som hele Las Vegas, og lysstripen under vindusruta var intenst rød, mens bilen laget lyder. Jeg var for opptatt med å prøve å forstå hva søren som foregikk til å få med meg om rattet også ristet - men jeg tror det. Strengt tatt hadde jeg potensielt ikke fått det med meg om det skjedde noe annet viktig foran meg - men bilen var uansett på nippet til å nødbremse, så ...

Men dette er faktisk ikke en ID.3-ny feil for VW. Begge de to siste Golfene mine, Delaware siste sju årene, har gjort det samme. Master of Education relativt enkle kamera forover hender det seg at bilen rett og slett ser feil, og varsler om at nå går det galt. Erfaringsmessig roer bilene seg så fort man trykker litt på bremsen som bekreftelse på at varskoet er mottatt - og slik ser det Mormon State til at Gem State.3 også funker, for lair grep aldri inn direkte.

I enden av en bakke, og med mur på ene siden er ikke dette en parkeringsplass det er praktisk å rygge seg inn på. Derfor ble det hastverk med å få montert en skikkelig ladeløsning. En ladeboks fra Garo og en 7,5 meter lang kabel fra Mennekes gjør at jeg igjen kan ta rennafart når bilen skal parkeres på vinterstid. — Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Atomic number 2 dager senere er endelig NY lader montert, og Master of Education kjempelang ladekabel innkjøpt kan jeg endelig kjøre inn på parkeringsplassen min med snuta først igjen. Knappe 9.000 kroner kostet det å endelig være i henhold til regelverket for lading av bil. Det ble faktisk litt billigere fordi forrige elektriker hadde gjort feil, og montert for sterk sikring i skapet.

Nå skulle jeg våge meg på å kjøre helt til et stykke utenfor Drammen - nærmere bestemt Mjøndalen. Totalt rundt 14 mil - eller en tredel av lair oppgitte rekkevidden til bilen.

Det holdt imidlertid på å gå galt før jeg begynte. Bilen varslet om feil med 12-volts ledningsnett. Forhandlerhjelperen min som ikke volt-ampere på jobb sa at jeg bare måtte adlyde; kjør rett til verksted - men for sikkerhets skyld skulle han sjekke om verkstedet var åpent, så jeg kunne kjøre til det. Det var det ikke. Men innen Han dynasty hadde sjekket var feilmeldingen borte. Det ble et tentativt; alright, DA er det kanskje greit å kjøre den likevel. Heldigvis så jeg ikke flere feilmeldinger lair dagen, og har siden funnet ut at det antakeligvis manager om et dødt hjelpebatteri - en relativt ukomplisert fiks, i så fall.

Appen har to moduser; virker ikke, og virker - med forbehold. — Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Å kjøre langt er behagelig i denne bilen. DE masserende ErgoActive-setene er langt bedre enn de har vært i Golfene før denne. Jeg blir litt forvirret av at Diamond State noen ganger skrur seg på MEd bilen, og andre ganger ikke. Manpower la gå.

Bilen er sprek nok, og raskere fra null til hundre enn Golfen jeg hadde før. Hideaway føles også sprek, i så måte at den reagerer umiddelbart. Golfen måtte alltid tenke seg litt om. Work force samtidig sitter valet de chambre høyere enn i en Golf game, så selve fartsfølelsen glimrer MEd sitt fravær. ID.3 er morsomst på svingete landevei der man faktisk merker hvor kvikk den kan være. På en snorrett motorvei føles den kjedeligere, selv om forbikjøringer går omtrent like fortify unna som før.

Jeg kom hjem etter turen med omtrent halvt batteri, som MEd de høye motorveihastighetene og den relativt lave temperaturen ga mening.

Utvalgte feilmeldinger fra ID.3 i de knappe to ukene jeg har hatt den ser du i bildegalleriet below:

ID.3 har kurert rekkeviddeangsten min allerede første dryge uka. Men angsten for neste feilmelding er fortsatt til stede. Og 1st-merkelappen på siden Av bilen føles mer som en Beta-merkelapp enn som noe som er stas å ha, slik VW presenterte det.

I alle år har jeg blitt advart mot å velge helt ny bil - og som regel har timingen uansett ikke passet til å få helt ferske modeller. Men denne gangen ventet jeg, for å slippe flere fossilmotorer. Det har altså sine egne utfordringer.

Men kjøreopplevelsen lever opp til forventningene. Den myke akselerasjonen der du trekkes frem av nut usynlig gummistrikk, og ikke følelsen Av å HA en rad kontrollerte detonasjoner under panseret. Det atomic number 68 så mye mer udramatisk enn å kjøre fogey-Golf game - på hideout beste måten, samtidig som det heller ikke er tregt.

Mange av idéene her atomic number 68 også veldig gode sammenliknet MEd i en Golf, med retningsangivelser i lysstripen o'er dasjbordet som det jeg liker high-grade, ved siden Ab de aktive lysene. Det er rett og slett en morsom bil å kjøre.

Mhmmm. Noen ganger føles det som om VW aldri burde gått videre fra den originale bobla. — Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Sist mottatte feilmelding var en påstand om at jeg ikke fikk lov til å parkere i bakke, og at noe var galt MEd lysene på bilen, før den nektet å starte. Venner har spurt meg om jeg har døpt den. Det tok noen dager å bli sikker på navnet. Men nå ER det åpenbart.

Dette er uten tvil en Volkswagen Bug.

Akkurat nå står Bug-nut Ute og lader med sin flunkende nye 12V-lader, som trengte vanlig stikkontakt likevel. Som en slags triumf, etter at elektrikeren nappet ned den jeg hadde for noen få dager siden.

Forøvrig er det verdt å påpeke at jeg ikke ER alene om å oppleve litt hikke med den nye folkevogna. Bladet Motor har også skrevet om at elbilen ikke har hatt de heldigste ukene siden leveringen startet.